UiB

AHKR instituttet

IT-sida for UiB

Studentportalen

Røvastiar: Arne Solli : Undervisning : HIS113 : Forelesingar : Bystyringa, byens politiske landskap

Ressursar til forelesinga

Forelesing som web-presentasjon . Same presentasjonen for dei utan Internet Explorer

Figurar nytta på forelesing:
Bergen: Bystyringa etter 1660

Sentrale tema og omgrep

Gjaldker, byråd, byting, lagmann, fehird, lensmann/lensherre, magistrat, stiftamtmann, næringsprivilegier, byprivilegier, borgerskap, eligerte menn, umyndige kvinner. Det er viktig lese bolk I (Tingskiping) og bolk VI (Byskipingen) i bylova før forelesinga. Kapittel 4 i Norsk byhistorie gjev eit godt oversyn over bystyringa i mellomalderbyen, medan Steinar Supphellens artikkel gjev særleg godt innblikk i bystyringa etter innføringa av eineveldet (1661).
  • Bystyringa før 1350
    Ombudsmenn: Gjaldker, sysselmann og fehirde
    Institusjonar: Byråd, byting
  • Bystyringa ca 1350-1660
    Ombudsmenn: Fehirde, hovudlensmann/slottsherre/lensherre, lagmann/bylagmann Institusjonar: Bymøte, byting, byråd
  • Bystyringa etter 1660
    Embetsmenn: Stifamtmann, President, borgermester, rådmenn
    Institusjonar: Magistrat
    Embetsmenn og bestillingsmenn: Byfogd, politimester, kemner

Sprørsmål til pensum/kjelder

I pensum er det viktig å få tak på forholdet mellom konge(stat) og byane. Dette er ikkje lett fordi nemninga på ombudsstillingane og institusjonane endrar seg over tid, men då er det naudsynt å ha fokus på funksjon og rolle. Til dømes:
  1. Kva oppgåver (funksjonar) hadde byråd og gjaldker i mellomalderen?
  2. Kva rolle (status, makt, posisjon) hadde kongens ombudsmenn, gjaldkeren på bytinget mellomalderen?
  3. Kva oppgåver hadde stiftamtmann og byråd/magistrat i tidleg moderne tid?
  4. Kva er magistraten?
  5. Korleis blei byrådet valt/utnemnd til 1661? Korleis blei magistratskollegiet utnemnd (etter 1661)?
  6. Korleis maktforholdet mellom by og stat endra på 1500- og 1600-talet og kvifor?
  7. Kvinners rettigheter, økonomisk og politisk: Var kvinner umyndige i tidleg moderne tid?
  8. Kva er bestillingsmenn og korleis blei byadminstrasjonen bygd ut på 1600- og 1700-talet

Sentralt pensum

Om bystyringa
Steinar Supphellen, Bybrann og bystyring. Kompendium s. 461-476.
Knut Helle, Finn-Einar Eliassen (m. fl.): Norsk byhistorie, kapittel 4 (s. 89-122), kapittel 7 (s. 166-179) og kapittel 9 (s. 202-237).
Geir Atle Ersland: Vestlandet og byane 1500-1850, i Vestlandets historie. Kompendium s. 111-127.

Kvinner i byssamfunnet
Hilde Sandvik, Kvinner i bynæringer på 1700-talet. Kompendium s. 397-408.

Knut Helle, Kvinnene i bysamfunnet, kompendium s. 179-190

Bypolitikk, privilegier og cirkumferens
Bjørn Sogner, De "anlagte" byer i Norge 1600-1800. Kompendium s. 432-435.
Ole Degn, De nyanlagte byer og byudviklingen i Danmark 1600-1800. Kompendium s. 57-60.

Kjelder

Bylova: Bolk I Tingskipingsbolken, kapittel 3 og 5. Bolk VI Byskipinngen, kapittel 1-8. Kompendium s. 482-485, s. 491-496
1293/94; Rettarbøter fra kong Eirik Magnusson for Bergen Sjå artikkel 1 og 5
Christian V norske lov 1687 3 bok, 4 kapittelOm Øvrighed og andre Betiente i Kiøbstæderne
Dei generelle byprivilegia 1662, vis

Ekstra litteratur

Knut Helle, Bergen bys historie, kapittel 17 og kapittel 26
Sjå særleg sidene: s. 496-501 (Gjaldker), 507-508 (Fehirde og syselmann), s. 825-826 (høvedsmann), s. 842-848 (Kongsgården). Om stillingstitlane høvedsmann, slottsherre, lensherre, fehirdsle sjå s. 829.
Anders Bjarne Fossen, Bergen Bys Historie II, kapittel 22 og 39.
Sjå særleg sidene 349-352 (hovedlensmann) og sidene s. 710-711, 725-726 (stiftamtmann/stiftbefalingsmann).
Den digitale byport Om købstederne Sjå særleg artikkelen om Reduktion av det lokale selvstyret 1682

Internett-ressursar

Lenker


Sist oppdatert Monday October 16 2006 av Arne Solli.
Kommentar til denne sida.