|
| ||
HjemmefrontBetegnelsen Hjemmefront ble brukt om den hemmelige motstandsbevegelsen i Norge under krigen og omfatter både sivil og militær motstand. I utgangspunktet trodde man ikke at tyskerne ville tvinge et nazi-styre på det norske folket. Men da Terboven 25.september 1940 erklærte at Administrasjonsrådet, Kongen og regjerigen var avsatt, samtidig som han forbød alle politiske parti med unntak av NS, skjønte folket at kampen mot nazifiseringen måtte intensiveres. En rekke illegale organisasjoner oppstod og de første illegale avisene begynte å komme ut.Fra mange organisasjoner kom protestskriv og nedleggelse av embeter og funksjoner. Terbovens svar var arrestasjoner av mange organisasjonsledere og innsettelse av "kommisariske" ledere. Motstandsbevegelsen ble ikke knekket, men det ble klart at den nå måtte arbeide under jorden. Tidlig i 1942 ble Koordinasjonskomiteen (KK) dannet. Den skulle ha kontakt med de ulike organisasjonene og samordne motstandskampen. Blant sivile motstandsgrupper må "Kretsen" nevnes. Denne gruppen bestod av fremtredende personer og ble av regjeringen i London ansett som Hjemmefrontens ledelse. Ved årsskiftet 1944-45 ble det valgt en egen komite på 12 mann som skulle utgjøre ledelsen, (HL). I. SIVIL MOTSTAND1. Individuell motstand
2. Gruppemotstand Den sivile organiserte motstand rettet seg i stor grad mot den nazifisering av det norske samfunnet som tyskerne forsøkte å innføre, en nyordning som tok sikte på å omforme Norge til et nasjonalsosialistisk samfunn. Organisasjonssamfunnet reagerte spontant mot denne inngripen i våre grunnleggende demokratiske rettigheter. Nedenfor finner du lenker til en del stoff om de mest kjente aksjonene. II. MILITÆR MOTSTAND
|
||
|
| ||
|
Utarbeidet av Olaug Engesæther - Oppdatert av Svein Sture |
