Digitalskolen - Norsk motstand under andre verdenskrig

Handelsflåten

| Den norsk handelsflåte og de norske sjøfolk sin innsats var kanskje Norges viktigste bidrag i kampen mot fienden. Mens vi på andre områder hadde relativt lite å stille opp med kvantitativt, hadde vi her betydelig med materiell. Etter som de krigførende parter var avhengig av å transport av både tropper, krigsmateriell og mat til både soldater og sivile kom den norske handelsflåten til å få avgjørende betydning for Storbritannia, som ikke på noen måte kunne brødfø seg selv. Tilførselen av krigsmateriell og matvarer sjøveien var enormt viktig. |  

RESSURSER og ORGANISERING | Norge var rangert som sjøfartsnasjon nr.4 ved krigens begynnelse, med en registrert bruttotonnasje på 4,8 millioner tonn. Det var store, hurtiggående og moderne skip som hadde stor transportevne. Ved okkupasjonen havnet ca. 16% av flåten i Tyskland sine hender. De forsøkte å få kontroll over resten ved å sende ut direktiver om at alle skip ute skulle gå til nøytral eller tysk-kontrollert havn. Ingen fulgte denne ordren! | Den norske flåten representerte en betydelig tilvekst til det allierte krigspotensial. Britene foreslo at de norske skipene skulle seile under engelsk flagg mens krigen varte. Dette var ikke norske myndigheter enige i, de ville selv ha herredømmet over flåten. Det var imidlertid nødvendig å gjøre noe med organiseringen av skipene. En stor del av rederiene befant seg i tysk-okkuperte områder; tyskerne ville nok gjøre alt de kunne for å få kontroll over skipene. Det var også nødvendig å gjøre noe av hensyn til forsikringsspørsmål, ansvarsforhold og driftsutgifter. Allerede 22.april 1940 ble det i statsråd bestemt at alle norske skip skulle inn under statens kontroll så lenge krigen varte. Dermed var "verdens største rederi" etablert, Nortraship.

Nortraship hadde 1000 skip til disposisjon i startfasen og sysselsatte ca. 25 000 sjøfolk. Det ble opprettet administrasjonskontor både i London og NewYork. Administrasjonen utgjorde ca. 1100 funksjonærer og det fantes agenter over hele verden.

INNSATS | Mesteparten av den norske flåten gikk i britisk tjeneste under krigen og var med i praktisk talt alle sjømilitære allierte operasjoner rundt om i verden. De deltok i de farefulle konvoiene til Murmansk, de ytte hjelp til det bombeherjede Malta, de førte olje og andre forsyninger til britiske armeer i Egypt og de seilte på Østen, Australia og Sør-Amerika. De deltok i mange invasjoner; Sicilia, Normandie, Marokko og Stillehavsøyene. Det var likevel ikke bare som hjelpeskip for militære styrker handelsflåten ytte innsats. I vanlig fart fraktet de store kvanta råstoffer til industriområder i Nord-Amerika og Storbritannia, og matvarer og krigsmateriell til frontene i Europa, Afrika og Østen. | I 1941 utgjorde norske skip 40% av utenlanske skip som kom til England. Særlig viktig var tankfarten. Under krigen totalt ble 19% av all olje til Storbritannia transportert med norske tankskip, da krigen var inne i sin mest vanskelige periode i 1941-42 var den norske transporten oppe i 30-40 %. Et engelsk fagtidsskrift skrev på denne tiden at " den norske handelsflåte er mer verdt for de allierte enn en million soldater". | I fem lange krigsår seilte sjøfolkene på skip som kunne bli rammet av torpedo, mine eller bombe. Mange hadde grusomme opplevelser. Mange gikk ned etter angrep fra fienden.

TAP AV MENNESKER OG SKIP | De norske skipene seilte oftest i allierte konvoier eskortert av krigsskip og fly. Dette var ikke nok til å beskytte de mot tyske angrep. På det enkelte fartøy ble det derfor organisert selvforsvar. Totalt ble det utdannet 1800 skyttere og 200 vepningsoffiserer. Fartøyene ble utstyrt med en rekke forskjellige forsvarsmidler. Til tross for alle sikringstiltak gikk over 400 skip ned, ca. 40% av hele flåten. 2200 norske sjøfolk mistet livet. |  
Videre


Digitalskolen, Historisk institutt © Universitetet i Bergen ved Olaug Engesæter.