Digitalskolen - Norsk motstand under andre verdenskrig

Utefronten

Utefronten er fellesbetegnelse for de nordmenn som etter kapitulasjonen i juni 1940 fortsatte kampen utenfor landets grenser.

Det var ikke mange soldater og offiserer, krigsskip og fly den norske regjeringen disponerte da de kom til London i juni 1940. I løpet av de fem krigsårene vokste det imidlertid frem en betydelig styrke, særlig i Storbritannia og Canada, og mot slutten av krigen også i Sverige. Både marinen og flyvåpenet ble satt inn i kamp under krigen. Hæren kom til å spille en mer tilbaketrukket rolle, bortsett fra commando-soldatene i "Kopani-Linge"som gjorde en fantastisk innsats i Norges kamp mot Nazi-Tyskland. Størst betydning fikk imidlertid handelsflåten. Kong Haakon ble et samlende symbol som hadde stor betydning for motstandsviljen som vokste fram hos det norske folk.
Det handlet også om mye arbeid i konferanserom. Norske interesser skulle hele tiden bli ivaretatt. Det var en rekke problem og konflikter som måtte løses underveis, for eksempel når militære og sivile spørmål grep inn i hverandre. Nordmenn måtte også motiveres til hele tiden å yte sitt beste for å være best mulig forberedt til å delta i frigjøringen av landet.

Her kan du lese litt om hvordan ulike avsnitt av Utefronten bidrog til seier over tyskerne.

Konge og regjering
Marinen
Shetlandsbasen
Handelsflåten
Luftforsvaret
Hæren
Kompani Linge
Polititroppene i Sverige