Avslutning
I den første delen av oppgaven, "Overfarten", kunne man se at det ikke var like ille på alle skip som reiste med emigranter til Nord-Amerika. De i perioder høye dødstallene i statistikkene kommer først og fremst på grunn av enkelte "dødsskip" der epidemier brøt ut og ingen kunne hindre det. Det var alt for mange av disse "dødsskipene", spesiellt etter at utvandringen tok seg opp i 1850- og 60- årene og rederne stuvet flere ombord på skipene. Det er hovedsakelig for å forhindre situasjoner som dette man innfører loven "Lov angaaende Fart med Passagerer, bestemte til fremmede Verdensdele" i Norge i 1863.

Hvorfor man innførte "Passenger Act" i USA i 1819 og "British Act" i England og Canada i 1828 er litt mer usikkert. I den litteraturen (14) jeg har brukt blir det aldri nevnt noen årsak til dette. Redigeringene i 1847 og 48 tyder derimot på at de er for emigrantenes beste. Spesiellt den canadiske legger nå, som tidligere sagt, endel vekt på helse og hygiene. Den største konsekvensen av den strenge amerikanske loven er at skipene med emigranter begynner å dra til Quebec der lovene er mindre strenge og dårlig håndhevd.

Om det var noen særlige konsekvenser etter at den norske loven kom i 1863 er jeg usikker på. Jeg vet heller ikke hvor strengt den ble håndhevet. Det blir ikke sagt noe videre om dette i den litteraturen jeg har lagt opp. Det er kun Ingrid Semmingsen som skriver litt mer enn ett par setninger om den norske loven og hun avslutter ved vedtaket 23. Mai 1863.  Nå fungerte jo også denne loven kun i noen få år i forhold til seilskuteperioden i og med at en fikk overgangen til damp.

Til toppen