Bergen gir et bilde på den typiske utvikling i skipsbyggingsindustrien i årene før og rundt århundreskiftet. Av byens 4 store treskipsbyggerier ble alle etterhvert nedlagt. Den nye verftsindustrien vokste fram fra de mekaniske verkstedene, med Bergens mek. Verksteder og Laxevaag Jernskibsbyggeri som de to store. Av de store treskipsbyggeriene var Georgernes Verft på Nordnes, som startet opp i 1854 og ble nedlagt i 1912. Verftet ble drevet av firmaet Brunchorst & Dekke, med Annanias Dekke som den drivende mann. I de knappe 40 årene Dekke ledet verftet ble det bygget 41 seilskip og 15 tredampere. Dekke var en av de fremste, kanskje den fremste, skipbygger i Norge på den tiden. Tore Nilsen skriver i et hefte "Må hell og Iykke følge deg" at Dekke var klar over at seilskutenes tid var på hell, og at han allerede i 1870 hadde planer om å organisere verftet om til et jernskipsbyggeri. En jernskipskonstruktør ble ansatt i firmaet i 1871. Hans død tre år senere, kombinert med dårlige utsikter på fraktemarkedet, var trolig medvirkende til at planene ikke ble satt ut i livet. Planene ble tatt fram igjen i 1892. Dekkes sønn, Kristian Dekke, fullførte sin utdannelse i jernskipsbygging. I mai samme år døde imidlertid Annanias Dekke, og planene ble aldri realisert.

Annanias Dekke var kjent for å var kjent for å bygge svært vakre skip. Fullriggeren Hebe (bildet nedenfor), er et tydelig eksempel på dette. Mange av Dekkes tegninger ble benyttet av andre verft i inn- og utland. Verftet ble drevet videre av sønnen etter Annanias Dekkes død. Det ble bygget flere tredampskip, samt noen mindre fartøyer før verftet ble nedlagt i 1912.  

Utviklingen i bergensk verftsindustri viser at det tok tid før norske verft, såvel som norske redere, klarte å omstille seg til de nye forholdene. Lange hevder at norske stålskipsverft i utgangspunktet ikke var oppgaven moden. "Bare 10-15 prosent av norske rederes etterspørsel etter dampskip fram til 1900 ble dekket ved kontraheringer her i landet. " I årene 1895 og fram mot 1. verdenskrig hevdet imidlertid norsk verftsindustri seg bra. Skipsverftenes andel av sysselsettingen innen jern- og metallindustrien ble firedoblet mellom 1895 og 1905.
Det var imidlertid små og mellomstore fartøyer som ble bygget innenlands. Store fartøyer ble i all hovedsak bygget i utlandet, særlig Storbritannia. Det ble også bygget noen skip i Sverige. Hovedinntrykket fra denne perioden er imidlertid positivt. I 1904 ble det sjøsatt rundt 50.00 br.t ny tonnasje. Ikke siden 1875 var det sjøsatt så stor tonnasje, og rekorden ble stående til etter krigen. Norge var blitt Norden største skipsbyggernasjon.  

I denne perioden var norske verksteder anlagt, og organisert innenfor det som blir betegnet som "det britiske produksjonsideal". Begrepet blir nærmere studert på neste side.

Tilbake til forside.