Med Kriminalloven av 1842 fikk ble straffene gjenstand for betydelig reformer. Tidligere var tortur blant annet blant annet benyttet som straffmiddel. Straffene ble nå mildnet, og man så nå på de dømte på en mer human måte.Note Dødsstraff for kvinner dømt for fostermord ble blant annet fjernet i den nye loven. Men dødsstraffen var fremdeles gjeldende som straffmiddel, selv om den ble benyttet sjeldnere utover på 1800-tallet. Den siste dødsstraffen ble forøvrig fullbyrdet i 1876. Hvordan ytret så kildene seg om hvordan det enkelte kjønn ble straffet ?

Kilde: Norges officielle Statistik B.1 Kriminalstatistik 1873-78. Tabell

Det klareste trekket som vil legge merke til ut i fra figur 4 er det faktum at fengsel på vann og brød har størst antall blant begge kjønn. Fra 1873 til 1878 ble 9681 dømte menn straffet med den sistnevnte straffen, mens blant kvinner var antallet 2760. Straffen kunne i følge Kriminalloven av 1842 anvendes på tre forskjellige måter: Ved arrest, ved fengsel på sedvanlig fangekost eller fengsel på vann og brød. Den sistnevnte varianten, fengsel på vann og brød, var den mest vanlige fengselsstraffen etter kildene å dømme. 8146 menn og 2442 kvinner ble tilkjent denne straffen.(Tabell) Fengselsstraffene kunne variere i tidsmessig lengde alt i fra under 10 til 120 dager. Fengsel på vann og brød og fengsel på sedvanlig fangekost varierte henholdsvis fra under 10 dager til 30 dager og under 40 dager til 120 dager. Gravide eller kvinner som diet og dømte under 18 år skulle i følge Kriminalloven ikke dømmes til fengsel på vann og brød. Med hensyn til hvor fengselsstraffen skulle fullbyrdes kan man i Kriminallovens andre kapittel kan en lese følgende:

"§ 16. Straffen udstaaes i offentlig Fængsel. Angjældende maa ei sættes sammen med Strafarbeidsfange, eller med Gjældsfange , og ei heller uden Nødvendighed med Nogen, der holdes i Varetægtsarrest, eller som paa anden Maade, end han, udstaar Fængselstraf.." Note

Som vi ser skulle alle som var straffet med fengsel være adskilt fra andre straffede som f.eks. straffarbeidsfanger. Straffarbeide var i årene 1873 til 1878 den straffen som hadde nest høyest antall av dømte. Figur 4 viser at 2928 menn og 658 kvinner ble dømt til straffarbeid. Straffarbeid kunne variere fra livstid til under 6 måneder. Straffarbeid utenom på livstid ble betegnet som "straffarbeide i fem grader". Tabell Straffen ble fullbyrdet i forskjellige arbeidssanstalter hvor "Slaveriet" var det mest beryktede. Straffarbeidsfangene ble behandlet alt etter kjønn, alder og "Kræfter" som det het i Kriminalloven. På lik linje med fengselene var mannlige og kvinnelige fanger også her adskilt fra hverandre.

Bildet viser slaveriet på Akershus festning. Bilde: Cappelens billedarkiv.

Bøter utgjorde det tredje høyeste nivået med 1409 straffede blant menn og 462 blant kvinner. Bøtene varierte alt fra under 10 og opp til 500 spesidaler". Ris ble også benyttet som vanlig straffmetode. I årene 1873 til 1878 1167 menn og 45 kvinner dømt til ris. Denne straffen ble benyttet for menn og kvinner mellom 10 og 15 år.

Livsstraff eller dødsstraff var som tidligere nevnt mindre vanlig utover på 1800-tallet. Tallet på dømte med denne type straff i min aktuelle tidsperiode er såpass små at de ikke lar seg vise i figur 4. Ut i fra NOS` statistikker var det av de dødsdømte 4 menn og 4 kvinner. Straffen, som ble fullbyrdet ved halshogging med øre, skulle ikke brukes på gravide kvinner.Note Men straffen falt ikke bort av den grunn, straffen ble bare utsatt til kvinnen hadde født. Dette understrekte likevel at man tok visse hensyn når straffen skulle utføres. Som tidligere nevnt var det samme tilfelle m.h.t fengselsstraff på vann og brød.

Som vi har sett i denne delen om straff og kjønn ble det gjort klart at fengselsstraff var mest vanlig som straff blant mannlige og kvinnelige dømte. Av undergrupper av fengselsstraff var fengsel på vann og brød mest utbredt. Andre straffmetoder var eksempelvis straffarbeid og bøter. Innenfor disse gruppene av straffmetoder var det i tillegg en variert mengde grader m.h.t straffeutmåling. Det var også elementer i straffelovene som understreket visse kjønnsmessige forskjeller, kvinner i barselseng skulle som kjent ikke dømmes til fengsel på vann og brød. Ellers var faktum det at få ble dømt til livsstraff(dødsstraff). Bare 8 personer av begge kjønn til sammen fikk slik straff i årene 1873 til 1878.