Som vi har sett var forskjellene i kriminaliteten m.h.t kjønn variert og sammensatt. Men der var visse problemer knyttet til kildene. Et spørsmål som stod sentralt i denne sammenheng var hvorvidt kildene oppfylte kravet til reliabilitet. Problemet var da om de statistiske kildene virkelig representerte den faktiske kriminaliteten. Man så på forskjellen mellom reell og registrert kriminalitet. Konklusjonen ble at at vi ikke kunne slå fast med sikkerhet om kildene gjorde rede for all kriminaliteten som ble begått i samfunnet. Mye kriminalitet kunne f.eks unslippe registrering, kriminalitet ble avkriminalisert. Begått kriminalitet, selv om den ble oppdaget av flere mennesker, kunne likevel bli oversett, og dermed ikke bli offisielt registrert av samfunnet. "Social Crime" var et begrep som i historikerkretser gjerne ble benyttet for å definere slik kriminalitet. Ellers så vi på forholdet mellom urbanisering og kriminalitet og kom fram til at det var forskjellige syn på om disse to faktorene hang sammen. Krisetider ble nevnt, men kriminaliteten kunne også være av tilfeldig art. Ellers så vi på forskjeller mellom kjønn i kriminaliteten. Menn var gjennomgående mer kriminelle enn kvinner.

Av type kriminalitet var vinningsforbytelsene helt klart de mest vanlige forbrytelsene blant begge kjønn. Men sedelighetsforbytelser skilte seg ut hos kvinner med en relativ høy prosentvis andel. I forhold til alder var det også visse ulikheter også der. Menn hadde en høy andel av tiltalte i den yngste aldersgruppen, mens det for kvinners del var størst andel fra 20-årene og oppover. Også her skilte kvinnene seg ut med høyest andel av kvinnelige tiltalte i aldersgruppen 30-40 år. Lovene var også varierte m.h.t kjønn, men det var spørsmål om bruken av pronomet "han" illustrerte at lovene var rettet spesielt mot menn. Andre lover understreket likevel hvilket kjønn lovene var innrettet mot. Bruken av eksempelvis "Kvindfolk" viste nettopp dette. Av lover som spesielt omhandlet kvinner var "løsagtigheds" den de viktigste. Prostitusjon var her et sentralt tema, en forbrytelse som bidro til å heve sedelighetsforbytelsenes høye antall i kvinnelig kriminalitet. Straffene var for det meste likt for begge kjønn. Fengselsstraff dominerte både hos menn og kvinner. Samtidig gav Kriminalloven uttrykk for at menn og kvinner på enkelte områder skulle behandles forskjellig. Hensyn til dømte kvinner som var gravide illustrerte dette. Alt i alt kan som motsvar til hovedproblemstillingen i analysen slå fast at kriminaliteten i Norge fra 1873 til 1878 inneholdt en rekke ulikheter med tanke på kjønn. Det samme gjaldt også for rettsvesenets behandling av mannlige og kvinnelige dømte, og ikke minst i kriminallovgivningen.