Fra 1639 har skolen trolig hatt 5 klasser, eller lectier. Det var en "hører" eller lærer i hver av de 4 laveste lectiene. Øverste lectie eller "Mesterlectien hadde rektor ansvaret for. Undervisningen i de laveste lectiene foregikk i et rom, mens mesterlectien hadde et rom for seg selv.
Elevene gikk normalt 2 år i hver klasse, i den øverste klassen eller "mesterlectien" gikk de gjerne 3 år. Elevene kunne derfor være 20 år eller mer før de ble skrevet ut fra skolen eller "dimiterede" til universitetet i København.
På slutten av 1700-tallet var det ikke vanlig at elevene gikk så lenge på skolen før de ble dimittert. Det kan ha sammenheng med at det fra 1739 ble stilt krav om at elevene skulle kunne lese og skrive før de begynte på Latinskolen. Tidligere hadde skolen hatt en egen "Sinkelectie" som skulle gi elevene de nødvendige skrive- og leseferdighetene. Fra 1756 måtte elevene også ha forkunnskaper i latin, noe en bare kunne skaffe seg gjennom privatundervisning.1
Helt fra skolen ble opprettet, sannsynligvis i 1153, hadde den vært en forberedelsesskole for de som ville reise til universitetet for å bli prest. De gamle språkene som latin, gresk og hebraisk stod derfor sentralt i undervisningen. Etter en forordning av 1775 skulle elevene prøves i religion, de gamle språkene , historie, geografi og astronomi.2 Dessuten fikk morsmålet større plass i undervisningen.
Fra 1739 ble eksamen offentlig. Straks etter St. Hans ble stiftamtmannen, biskopen, prester og medlemmer av magistraten invitert til å være til stede under eksamen. Elevene ble eksaminert i muntlige fag, og de måtte skrive en stil på latin, som biskopen valgte. Ved den muntlige eksamen kunne enhver av de innbudte stille spørsmål til eksaminanden, og den fremste av gjestene bestemte hva eleven skulle eksamineres i.3
De elevene som bestod eksamen og som ville studere videre ved universitetet, måtte om høsten melde seg opp til examen artium ved universitetet i København, men fra 1796 kunne elevene ta denne eksamen ved katedralskolene. Antakelig som følge av dette, ble eksamen ved skolen avholdt tidligere enn det som var regelen fra 1739.
I april 1803 avla Johan
Storm Bull examen artium ved Bergen Katedralskole. Hvis du vil
se en avskrift av vitnemålet hans, kan du klikke her.
For pengene som kom inn, ble det bygget et eget skolehus,
det som i dag kalles Barneasylet og som huser en barnehage. Seminaret skulle
være åpent for Katedralskolens utenbys elever. Det skulle
tas opp 12 elever, som skulle innlosjeres på skolen. Ved Seminaret
skulle det undervises i moralfilosofi, matematikk og fysikk, fransk og
tysk og litteraturhistorie. Lærerne på Katedralskolen
skulle også undervise ved Seminaret.4
Dette undervisningstilbudet var enestående i Danmark-Norge,
men ble ingen suksess. Etter få år var det bare 4-5 elever
igjen, og i 1808 var det ingen. I 1812 ble bygningen solgt til en
nyopprettet realskole.5
Klaus Lydersen Fasting ble regnet som en byoriginal i Bergen og gikk under navnt "Sjegle-Fasting". Han ble hører ved skolen i 1778, men gikk seinere over i stillingen som klokker ved Domkirken. I følge en av hans samtidige oppnådde han sjelden respekt hos elevene, noe som kunne skyldes at han var plaget av krampetrekninger i ansiktet. Disse rykningene gjorde at han blunket med øynene og ofte gikk med utstrakt tunge og slikket seg om munnen.10
Lyder Sagen er kanskje den mest kjente skolemannen
i denne perioden. Han ble ansatt i 1806 og gikk av i 1850, 73 år
gammel. Han var mest kjent som "morsmålslærer", og han
var særlig opptatt av "den skjønne form" som skulle komme
til uttrykk i både skriftlige og muntlige prestasjoner. Når
elevene leste høyt, skulle de følge den tredoble regel: "lydelig,
tydelig og prydelig".11
Sagen var en talsmann for klassisismen i Norge, men holdt likevel fast
ved det brede bergenske talemålet sitt. Det ble sagt at han
i studietiden i København hadde reagert på norske studenter
som la dialekten fra seg og begynte å snakke "dannet".Sagens mest
kjente elev var Johan S. Welhaven.